En diskursanalyse av hvordan begrunnelser for økonomisk støtte til kunstprosjekt konstitueres i søknader til Kulturrådet, med særlig henblikk på leksikalsk påvirkning fra økonomisk språkbruk og omtrentlig språk, "vague language".

En diskursanalyse av hvordan begrunnelser for økonomisk støtte til kunstprosjekt konstitueres i søknader til Kulturrådet, med særlig henblikk på leksikalsk påvirkning fra økonomisk språkbruk og omtrentlig språk, "vague language". Hovedideen bak denne oppgaven er å etablere en forståelse av hvordan søknader om pengestøtte til kunstformål utformes. Utgangspunktet er at det ikke eksisterer noe ordforråd som dekker kunstverks iboende kunstneriske kvalitet. Siden tildeling av midler til kulturformål ofte har "kvalitet" som et vurderingskriterium, fortoner det seg som nødvendig å etablere en konsensus over hvordan ideer om "kvalitet" skal kommuniseres. Primærkilden til undersøkelsen er søknader om pengestøtte rettet til Kulturrådet. Det er søknader innen feltet billedkunst som har vært fokusområde. Oppgaven søker å gi svar på følgende spørsmål: -Hvilke tekstfunksjoner er dominerende i søknadene og eksisterer der signifikante forskjeller mellom de ulike søknadene i forhold til hvilke funksjoner som opptrer i de ulike søknadene? -I hvilken grad benytter man seg av økonomisk fagspråk og terminologi i søknadene? -I hvilken grad er 'omtrentlig språk' tilstedeværende i søknadene og kan bruken knyttes et mangelfullt fagspråk som igjen gjør det vanskelig å beskrive iboende kvalitet i kunst? -Er en skriftlig beskrivelse av de prosjektene det søkes støtte til, egnet til å bedre beslutningsgrunnlaget for Kulturrådet når det kommer til tildeling av pengestøtte? Gjennomgangen av materialet følger i hovedsak tilnærmingen som skisseres i den såkalte SPA-modellen. Modellen er en oversikt over faktorer som påvirker både framstilling og oppfatning av fagtekster, både egenskaper ved selve teksten og kontekst. Videre identifiseres ulike tekstfunksjoner for å se på sammenheng mellom funksjon, frekvens og tekstenes formål. Forekomster av omtrentlig språk kartlegges for å se om en slik måte å uttrykke seg på kan brukes for å kompensere for manglende fagspråk som dekker det kvalitative i kunstuttrykk. Av det tilgjengelige materialet, har jeg valgt å knytte analysen mot tre tester som jeg anser er representative for de søknadene jeg leste, om lag 100. I analysen var det hovedfokus på to områder, omtrentlig språk og økonomisk fagterminologi. Der var ikke funn som gir støtte for at kunstfeltet er i ferd med å større grad benytte seg av økonomisk fagterminologi. I den analyserte delene av søknaden var det heller ikke spesielt utstrakt bruk av omtrentlig språk. Man kan således ikke si at denne måten å uttrykke seg på, benyttes for å kompensere for utfordringen med å gi skriftlig uttrykk for kunstnerisk kvalitet